Og sånn går no dagan

På vei ut! Endelig litt sol! Ikke det at det synes så godt på dette bildet som er tatt i en underjordisk hule.
Det har blitt umulig å være inne, siden snuppa blir sint på sin mor da, og nekter å oppføre seg sivilisert :)

Et barn av IKEA

Husker ikke helt hva jeg tok merkelappen fra, men det står jo IKEA family =)

Lille søtnosen ser ikke helt fornøyd ut. Kanskje ikke så merkelig etter flere smertefulle timer på IKEA.

Ikea turen ble forresten meget spennende i det vi satt oss ned i restauranten. Vi hadde stått en stund og sett oss rundt, mens vi vurderte om vi skulle sette oss ned eller ikke. Vi satte oss ned for å gi Aleah mat. MEN da kom det et forferdelig kvinnemenneske med mann og barn susende bort til oss. Det var jo selvfølgelig deres bord. Jeg ble litt overrasket, og sa at nei, men det var ledig når vi satt oss. Dumme meg, jeg måtte jo forstå i det lille hodet mitt at de hadde lagt igjen en BOKSÅPNER (av merke ikea vel og merke) på bordet. Dette skulle indikere eller konstantere i følge dem, at bordet var reservert. Jeg ble litt perpleks, og spurte hvorfor ikke en av dem kunne vente ved bordet mens den andre gikk for å bestille mat? Og at jeg beklaget, men jeg kunne ikke skjønne utifra en boksåpner at det var reservert. Da ble kvinnemennesket forferdelig sur og suste avgårde mens hun kalte meg det ene og det andre. Jeg spurte henne høyt og tydelig (artikulering er viktig) om hun var tilbakestående, siden det ikke sto klart for henne at jeg ikke ble medgjørlig av å bli hånet. Mannen var noe mer diplomatisk, og mumlet noe mens han tok barna og begynte å gå.

Jeg kom til den konklusjonen at det stakkars kvinnemennesket mest sannsynlig var kraftig retardert, eller muligens blitt litt hemmet av den nummende IKEA-tåken. Minnet om en kortklipt nordlening som slår boksåpneren (les:reservasjonsskiltet) gjentatte ganger i bordet, mens hun skriker, vil foralltid være sjarmerede.

Lillesnupp har fått ny seng!

Etter en lang og smertefull tur til IKEA har da lillejenta fått seg ny seng. Det var på høy tid også, siden hun lå og stanget hodet i vuggen sin stakkars.

Vi monterte selvfølgelig ikke sengen før i siste liten, så leggetid til Aleah var jo rett rundt hjørnet.

Etter mye smerte (og litt ufrivillig hjelp av onkel Cato) kunne vi stelle i stand.

Men hun ville jo slettes ikke ligge stille! Det var jo kjempemorro! Ikke rart når hun har blitt mishandlet i den lille vugga si. Endelig litt frihet for den lille kroppen.. huff.

Luringen!

Hva mer trenger en liten jente? Man kommer langt med en fjernkontroll og et pass :)

Det har vært litt dårlig med oppdateringer, da jeg ikke fikk somlet meg til å tømme minnebrikken på mobilen.. XD